Fightorflight

For noen dager siden var jeg for å handle i butikken. Jeg stilte meg i kø bak en kvinne, og idet hun la opp varene sine for å betale klaget hun høylydt. "Aldri har dere pålegg igjen. Og den osten! Når får dere inn ny ost? Til jul? Det er heller ikke mer kjøttdeig, og det er fryktelig irriterende. Makan til dårlig service! Tror jeg må begynne å handle et annet sted" sa hun og fortsatte klaginga si til gutten som satt i kassen. Han hadde på seg et skilt som det stod "under opplæring" på, og jeg så at han følte seg litt ille til mote. Kvinnen måtte da skjønne at hun ikke kunne klage slik til en stakkars som er helt ny i jobben? Neida. Da gutten forsiktig sa til henne at butikken var tom for røyk, formelig eksploderte hun. Jeg overdriver ikke når jeg sier at spyttet stod til alle kanter, og jeg tror ikke engang verdens mest røykavhengige person ville reagert så kraftig. Hvor i alle dager er folkeskikken? Jeg har forståelse for at det er kjedelig når butikken er tom for varer, men det må da gå an å ta turen til en annen butikk hvis det er krise? Og hvorfor kjefter hun på en person som etter all sannsynlighet ikke har noe med saken å gjøre?

Jeg skal innrømme at det fristet svært mye å si noe til denne dama, men jeg lot det være. Idet hun var gått virket gutten helt skjelven, og jeg syntes fryktelig synd på ham. Jeg sa til ham at visse personer visstnok hadde stått opp på feil bein, og at han fikk trøste seg med at jeg var en godt fornøyd kunde. Heldigvis så det ut som han ble litt gladere av det, og jeg håpet inderlig at han ikke ble lei seg grunnet damas oppførsel. Jeg har selv opplevd å ta imot mye urettferdig kjeft i min egen jobb, og vet hvor kjedelig det er.

Hva syns dere om damas oppførsel? Hvordan ville dere reagert i en slik situasjon?

Da jeg stod opp i dag hadde mamma laget en kjempegod havregrøt. Dermed fikk jeg en sunn start på dagen, og da nista skulle pakkes var jeg ikke i tvil: det måtte bli havregrøt til lunsj også.

I det som egentlig er en boks beregnet på frukt...

... Ligger nå masse god grøt og venter på meg. Da har jeg virkelig noe å se frem til mens jeg er på jobb :)

Hva pleier dere å ha som niste på skole/jobb? Ha en fin dag, alle sammen :D

For en stund siden hadde jeg en lengre samtale med en venn av meg. Av helsemessige årsaker hadde han lagt på seg 20 kg på kort tid, og han følte seg mildt sagt jævlig. "Det har blitt slik at jeg føler jeg må drikke alkohol for å møte folk. Jeg skammer meg over kroppen min, og vil ikke engang gå i t-skjorte foran andre." I mine øyne har han kanskje litt ekstra på magen, men ellers ville jeg aldri tenkt på ham som unormalt stor. Han ser ut som en helt normal person, og jeg hadde aldri trodd at han hadde slike tanker om seg selv. Hva så med dem som er enda større enn ham, hvordan føler de seg? Har de det også på samme måte, og føler en enorm skam over kroppen sin? For meg er det trist å høre at en jeg ser på som kjempegrei, særdeles morsom og oppegående har slike tanker om seg selv. En skal ikke måtte drikke alkohol for å kunne møte folk, og ferdig med det.

Det er utrolig mange som har fordommer mot overvektige. "Spis litt mindre, tren mer. Hvor vanskelig kan det være?" er det mange normalvektige som sier. Det er ikke særlig pent av meg å si dette, men jeg får lyst til å klore ut øynene på dem som sier slikt. Jeg får lyst til å skrike dem huden full, og hadde det vært mulig skulle jeg bedt dem om å tilbringe tid i en overvektig persons kropp for å føle hvordan det virkelig er. Alt skal være så svart/hvitt, og det gjør meg eitrende forbanna. 

Tren litt mer, spis litt mindre. Ja, for å gå ned i vekt er man nødt til å innta færre kalorier enn man forbrenner. Men det ligger så utrolig mye mer bak, og jeg vil påsta at det er umulig å sette seg inn i hvordan det er med mindre man selv har opplevd det. For å sette det litt på spissen: jeg kan forestille meg hvor fantastisk det er å bli mor, men jeg kommer aldri til å forstå følelsen fullt ut før jeg opplever det selv.

I dag så jeg en overvektig jente som deltok på fitness step sammen med oss andre. Timen var beinhard, jeg strevde for å følge med og hadde til tider lyst til å ta en pause. Men hver gang jeg holdt på å gi opp, tok jeg en titt på denne jenta. Hun fulgte nøye med, og spratt opp og ned på stepen til tross for de ekstra kiloene. Jeg kjente jeg ble stolt på hennes vegne, og skulle selv ønske at jeg turte å gå på gruppetimer da jeg var på mitt tyngste. Denne jenta turte å bli med på trening, til tross for alle fordommer som herjer rundt overvektige mennesker. Kjempeflott!

Jeg skulle ønske det var flere som henne, og jeg skulle ønske det var flere som la bort fordommene sine. Ikke alle overvektige er late, og det kan ligge mange triste skjebner bak en stor kropp.

Hva syns dere? Blir dere sinna på dem som dømmer overvektige?

Jeg tror ikke engang dette glad-bildet kan beskrive hvor god følelse jeg har inni meg akkurat nå. Jeg kom nettopp hjem fra en veiledningstime angående bacheloroppgaven min, og det kunne faktisk ikke gått bedre. Veilederen min sa følgende til meg:

"Hvor godt selvbilde har du egentlig? Jeg håper det er bra, for det bør det være etter en slik oppgave. Jeg kommer til å anbefale oppgaven din til dem som jobber på ungdomsinstitusjoner, og jeg vet det er flere som allerede nå vil lese den. Den er utrolig godt skrevet. Har du vurdert å ta en mastergrad? For deg som er så strukturert vil det ikke være noe problem å ta en master, og det vil jeg absolutt anbefale deg. Du er herved utdannet barnevernspedagog, gratulerer".

Jeg vet det er skrytete, men jeg ble utrolig glad da han sa disse tingene til meg. Jeg var lettere bekymret da jeg gikk til veiledning i dag, for var i tvil på om oppgaven min var god nok. Hadde jeg fått med nok teori? Var drøftingsdelen grundig nok? Klarte jeg å ha en rød tråd gjennom oppgaven? Temaet mitt, blogging og spiseforstyrrelser, er noe jeg virkelig brenner for. Da var det utrolig godt å få en bekreftelse på at jeg har skrevet en god oppgave :)

Og det beste? Jeg har ikke innlevering før 25. mai, og med andre ord er jeg ferdig leeenge før tidsfristen. FANTASTISK :D

Nå er jeg ikledd nye treningsklær og meget klar for en time med makeover. Makeover er 20 minutter med step og ca 35 minutter med styrke, noe som passer meg perfekt. Det kommer til å bli en hard time, selv om den er regnet for en "nybegynner"-time. Alt avhenger av hva man gjør det til selv; stiller man stepen på det øverste og tar tunge vekter, er det ikke noe som tilsier at dette er en time kun for nybegynnere.

Det var herlig å skifte ut vanlige klær med treningsklær igjen :)

Det er utrolig herlig å starte dagen med en treningsøkt, i alle fall når man føler seg uthvilt og det ikke blir noe stressmoment. Jeg er ingen fan av å stå opp grytidlig og trene bare for å lette samvittigheten, da er det bedre å drøye det til litt utpå dagen. Klarer dere å trene uansett hvor trøtte dere er?

Da stakk jeg på trening! Ha en fin helg, alle sammen :D

I dag har det vært helt fantastisk vær i Stavanger. Derfor bestemte jeg og en venninne, Cecilie, for å ta turen til Solastranden og nyte finværet. Se så nydelig! 

Både små og store koste seg i vannkanten :)

Siden det var endel vind helt nede ved stranda, fant vi oss en lun haug å ligge på istedet. Også her var utsikten idyllisk :)

Cecilie og meg :D

Siden vi var litt rastløse var det bare en ting å gjøre: ta obligatoriske hoppebilder på stranda. Først ut er Cecilie: 

Kult!

Under har du meg som tar fart for å hoppe: 

Hehehe, man ser hvor konsentrert jeg er for ikke å tryne.

Jeg fikk til et hopp til slutt :)

Hva har dere gjort i dag? Andre som nyter arbeidernes fridag?

Jeg måtte le en smule da jeg prøvde klær i sted, selv om det strengt tatt ikke var noe å le av. En bukse som tidligere nesten var blitt for stor, var det nå så vidt jeg klarte å få på meg. Jeg la meg ned på senga, holdt inn magen til jeg omtrent ble blå i hodet og fikk med nød og neppe kneppet igjen. Kanskje på tide å trene litt mer, mon tro? Og nei, jeg gikk ikke med buksa, men fant meg en som passet hakket bedre ;)

Vi er en gjeng som skal ut i kveld, siden det er første mai i morgen. Selv skal jeg være sjåfør, siden jeg må være i god form til å skrive videre på bacheloren i morgen. Dette er kveldens antrekk :)

Bachelorskriving til tross, jeg liker å ha en gylden anledning til å teste ut ny sminke :D Kva tykkjer de?



Nå roper folk på meg, så jeg er nødt til å gå. Ha en fin kveld, folkens! Andre som skal ut i kveld? :)

"La oss åpne munnen så godt det lar seg gjøre..."

"...Og smile for alt det er verdt!" Hvorfor? Jo, fordi jeg for første gang på hele 55 dager har vært på en gruppetime på SiS. Det var som forventet ganske hardt, men så absolutt verdt det. I 1 time og 15 minutter fikk jeg kjørt meg på en Performance Step Intervall - time, og til jeg kan nesten ikke komme over hvor herlig følelse jeg har akkurat nå. 

AND WE'RE ON :D 

Man skulle kanskje tro at ved å våkne opp til et slikt syn - tåke og regn - ville man langt heller ha sol og fint vær. Tja? 

Forrige torsdag kom jeg hjem fra Florida, nærmere bestemt Seven Springs. Joda, været var strålende i USA, se bare her:











Det hadde ikke bydd meg imot å tilbringe noen flere dager i USA, men akkurat nå er jeg sjeleglad for det stygge været i Stavanger. Da er det nemlig håp for bachelor-jobbing! :D

Ikledd joggebukse, med uflidd hår og null sminke er man virkelig klar for å skrive en økt. Eller hur?



Skrive, skrive, skrive! Den 25. mai skal oppgaven inn, og det er slett ikke lenge til. Yeiks! Da er det godt man kan sette pris på slike tåkefylte dager :)

Andre enn meg som skriver/har skrevet en bacheloroppgave? Noen som kjenner seg igjen, at det er mye lettere å skrive når været er dårlig?

Hvor herlig er det ikke å våkne til sol? Elsker det! Derfor måtte jeg ut på tur i dag også, og denne gangen bar turen til Stokkavannet. Jeg og Tina gikk dermed hele 8,3 km i strålende vær, noe som ikke er å forakte etter to uker med sol i Florida. Er ingen sak å komme hjem når værgudene er på vår side:)

Jeg tror til og med endene koste seg i dag :D

Denne benken ser så idyllisk ut :) 

Ser dere folkene som BADER? Jeez, så kaldt! 

Jeg vet ikke hva blomstene heter, men fine var de i alle fall :)

Sol, sol og atter sooool :D 

Nå høres jeg ut som mamma, men tenk hvor fint det blir når våren kommer og trærne blir grønne :D

Folk storkoste seg rundt Stokkavannet i dag, og disse guttene var travelt opptatt med å leke langs vannkanten :)

Her var det en gammel mann som sikkert gikk på tur med barnebarnet. Koselig!

Jadda, sauer finner man også ;)

Etter at vi kom hjem bestemte vi oss for å sitte i sola :)

Med hver vår bolle, litt chipsrester etter gårsdagen, pepsi max og ikke minst MAXI YATZY (oh lykke!!) var livet nærmest komplett :D

"Åh, som vi koser oss!" :)

Dagen har vært helt super. Jeg våknet i dag tidlig med en heller laber følelse, men klarte å snu det til noe positivt. Det er slik det skal være, ikke sant?

Hva har dere gjort i dag? Andre som har hatt like fint vær som meg? :)